Etter en svært vellykket konsert på Nattjazz er neste mulighet for å høre Mira Thiruchelvams fantastiske bestillingsverk med Vestnorsk Jazzensemble 10. og 12. august i Haugesund og Oslo.
When being asked to add some flavor or a touch of color to «their» music, I often feel that my musical presence is being diminished, seen as something insignificant and superficial, like an element that can be removed without affecting the musical core or quality. My aversion to the words «spice up and colour» has prompted various thoughts. I’ve been working on realizing that my artistic expression doesn’t have to be an exotic seasoning that requires contextualization or processing be someone else. Arranging my own music feels liberating, as I can choose the format and set the rules.»
(Mira Thiruchelvam. Foto: Kristoffer Ivan Yongco Go.)Slik uttrykte Mira det selv i en Instagram-post ifm. med premieren og den etterfølgende turneen i november i fjor. Og det er en nyttig bakgrunn for å forstå prosjektbeskrivelsen til verket «Pantone 448c with Cumin».
«Som fløytist har deler av musikkarrieren min handlet om å fargelegge eller krydre et vestlig musikalsk arrangement. Usikkerheten om fløyten oppleves som primitiv eller om kompetansen min ikke er tilstrekkelig for prosjektet, har preget min musikalske utfoldelse. Krydder og farge har i mine øyner blitt oppfattet som noe uviktig og overfladisk, et element som kan fjernes uten at det går utover den musikalske ryggraden. Min avsmak for ordene “krydre og fargelegge” har satt i gang flere tanker.
Sett i kontekst av hvordan europeisk kunsthistorie har blitt framlagt som ultimat, kompleks og vitenskapelig, har jeg blitt vant til å undervurdere min egen kulturarv. Jeg har prøvd å forsterke bevisstheten om at mitt kunstneriske uttrykk ikke trenger å være et eksotisk krydder som skal kontekstualiseres eller bearbeides av noen andre. Det å arrangere egen musikk oppleves som en frigjørelse hvor jeg selv kan velge format og sette spilleregler.
Pantone 448 C ansees som en av de minst tiltalende fargene, mens cumin havner på listen over et av verdens rimeligste krydre.
(Mira Thiruchelvam fra første øving i Bergen i september. Foto Synne S. Bønes.)
Inspirasjon:
Musikken vil i størst grad ta inspirasjon fra karnatisk klassisk musikk, indisk filmmusikk og tamilsk folkemusikk. Nærmere bestemt komponister som Thyagaraja Swamigal og A.R. Rahman. Thyagaraja swamigal er en indisk komponist fra tidlig 1880 tallet som jeg beundrer på grunn av hans evne til å lage karakteristiske melodilinjer. Når jeg som ungdom prøvde å memorere komposisjonene hans, ble jeg veldig interessert i å isolere ut segmenter av melodilinjene for så å innse hvor sterke de er når de står for seg selv. Siden da har jeg hatt en stor fascinasjon for komponister som klarer å lage så avanserte melodilinjer som fyller flere roller.
Som barn vokste jeg opp med å høre mye på filmmusikk- komponisten A.R. Rahman. Flere av komposisjonene til Rahman fra 90-tallet har svært enkle og varme melodier som forsterkes med sparsomme, men geniale akkordprogresjoner og basslinjer.
I Karnatisk klassisk musikk er melodilinjen svært viktig fordi den bærer mye av den rytmiske og harmoniske informasjonen. Dette skyldes at melodien ofte er kompleks og inneholder mange varianter av rytmer og toner som gir musikken sin unike karakter. Det er typisk at miruthangam og andre rytmeinstrumenter i mindre grad spiller noe groove-basert, men i stedet følger tett med melodilinjen og gir den støtte og dynamikk.
(Før premieren på Oslo World Music Festival i november i fjor. Foto:Michael Ray Vera Cruz Angeles)
På de låtene som jeg velger å være groovebasert, eller som har repetitive melodilinjer, vil jeg fokusere på å bygge opp en kompleks polyrytmisk struktur ved hjelp av perkusjon og strengeinstrumenter. Det å bygge opp tunge og tette rytmemønstre er noe av det jeg har mest kompetanse på. Dette har jeg utforsket mye gjennom programmering av rytmer på ulike DAW-er (musikkarbeidsstasjoner).
Siden jeg alltid har arrangert musikk i DAW har jeg utviklet komposisjonsteknikker som gjør at jeg jobber mye selvstendig. Når jeg skal arrangere musikk jobber jeg med programmering av midi, men jeg sampler og manipulerer også lyder jeg tar opp slik at jeg kan skape lyder og teknikker jeg ikke har tilgjengelig akustisk. Jeg bruker fløyten som et verktøy for å utvikle både harmonier, rytmer og melodilinjer. Som en del av arbeidsmetoden tenker jeg meg ofte fram til både arrangement og lyddesign. Jeg liker også å utarbeide en del av lyddesignet for å kunne forestille meg sluttresultatet.»
(Etter premieren for et fullsatt Victoria og med stående ovasjoner. Foto:Michael Ray Vera Cruz Angeles)
Verket har hittil blitt spilt i Oslo, Tromsø, Molde, Skien og to ganger i Bergen, nå sist på Nattjazz. Både anmeldere, publikum og musikere har vært begeistret og full av lovord om dette prosjektet. Som Dagsavisen, iTromsø, RBnett og Ballade. Neste mulighet for å høre det er:
Lørdag 10. august på Sildajazz (scene og tidspunkt kommer straks)
Mandag 12. august på Oslo Jazzfestival (Festsalen, Munch-museet)
I Haugesund og Oslo vil verket fremføres av:
- Mira Thiruchelvam— compostitions, flutes, vocal, guitar, fx/computer
- Kanesan Sunthar— percussion (miruthangam, gatham, kanjira), munnharpe
- Marianna Sangita— vocal, percussion
- Thomas Dahl— electric guitar
- Jakob Sønnesyn— electric bass, synth
- Nawar Alnaddaf— vocal, oud
- Tejaswinee Kelkar— harmonium, vocal, synth
- Harpreet Bansal— violin
- Elisabeth Lid Trøen— saxophone, clarinet, fx
- Alexander von Mehren— keyboard, vocal
- Øyvind Hegg-Lunde— drums, fx
- Håkon Holmås— sound
